Depresjon

Depresjon er en fellesbetegnelse for lidelser kjennetegnet ved vedvarende nedtrykthet, tristhet eller fortvilelse, tap av interesse og glede og redusert initiativ og energi. I tillegg er konsentrasjonsvansker, forandringer i appetitten, søvnproblemer, pessimistiske tanker (gjerne om arbeid/arbeidsforhold), angst og redusert evne til å oppleve følelser nesten alltid til stede i noen grad ved depresjon.

Når man har depresjon er for mange fortvilelsen eller håpløsheten så stor at de har stadige tanker om døden og om selvmord. Noen pasienter med depresjon opplever såkalte melankolske eller somatiske symptomer som tidlige oppvåkning, døgnvariasjon i sinnsstemningen (verst om morgenen), betydelig vekttap, tap av seksuell lyst og psykomotorisk treghet. Irritasjon og sinne kan være tegn på depresjon, særlig hos menn. Man kan også forsøke å flykte fra depressive følelser ved økt aktivitet eller stort alkoholkonsum slik at den faktiske depresjonen ikke kommer til syne. Depresjon er den fjerde vanligste årsaken til uførhet på verdensbasis.

Årsaker til depresjon varierer fra tilfelle til tilfelle. Barndomsopplevelser som det å ha vært utsatt for tap og sorg tidlig, mobbing, problemer i forholdet til tilknytningspersonene, vold og misbruk i hjemmet etc. er vist å ha sammenheng med depressive lidelser senere i livet. Nåtidige belastninger og kriser (ulike typer tap og stress) er gjerne utløsende faktorer  for depresjon. Også genetikk er vist å spille en viktig rolle for flere typer depressive lidelser, særlig for den bipolare undertypen av depresjon (se eget avsnitt).

Depresjon blir ofte ikke oppdaget og behandlet på grunn av manglende kunnskap om lidelsen i befolkningen. Hos legen kan ofte en depresjon skjule seg bak kroppslige plager og bekymringer (hypokondri, smerter), og mange føler skam ved å innrømme at de sliter psykisk eller er innstilt på å tåle en trist og tung tilværelse.

Ubehandlet varer vanligvis en depresjon / depressiv episode fra 3 og opp til 6-9 måneder. For noen er tilstanden kronisk.

Depresjoner som kommer tilbake med jevne mellomrom (måneder, år) og hvor effekten av medikamenter mot depresjonen er dårlig beskrives som tilbakevendende depresjoner innen det bipolare spektrum, dette kan du lese mer om her.

Behandling for depresjon

Behandlingen vil for lett depresjon bestå av terapi (samtalebehandling). Ved mer alvorlige symptomer på depresjon vil det være påkrevd medikamentell behandling i tillegg. Den medikamentelle behandlingen bør vanligvis videreføres minst ett år etter symptomfrihet.