Mennesker som har opplevde traumatiske hendelser kan i ettertid ha mareritt om hendelsen, ”flashbacks”, drømmer, intense erindrer eller ha fysisk reaksjoner. De vil helst unngå å tenke eller/og å snakke om hendelsen fordi de gjennomlever all den frykt og redsel som de hadde da hendelsen foregikk; det blir for ”sterkt” å snakke om det. Flere symptomer kan være at personen har problemer med å huske viktige deler av det som skjedde, blir mindre interessert i aktiviteter og ting som hun/han var opptatt av før hendelsen, føler seg fjern og distansert fra andre, merker at man har en redusert evne til å oppleve eller vise følelser, føler at man ikke lenger har noen framtid (eks. karriere, ekteskap, barn, livsløp), man kan få problemer med å sove, være spesielt irritabel eller ha raseriutbrudd, problemer med å konsentrere seg, være engstelig eller stadig på vakt, og være mer skvetten. Alle disse problemene hindrer personen i betydelig grad i å fungere i arbeid, sosiale aktiviteter eller har gitt betydelig ubehag i løpet av den siste måneden.
Symptomene kommer ofte noe tid etter traumet og innen 6 måneder. Det er en forskjell på post traumatiske symptomer som mange har etter en mindre alvorlig ulykke og alvorlige traumer hvor påkjenning er så stor at man trodde man skulle dø. Kort sagt kan det oppsummeres at sentralt i en PTSD-diagnose er at man må har opplevd en traumatisk hendelse, fått flere psykisk og fysisk symptomer i ettertid og sliter med å fungere i hverdagen.