Aspergers syndrom er i gruppen av diagnoser som kalles Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Avvik i kvaliteten på kommunikasjon med andre mennesker er et trekk som kjennetegner personens fungering i alle situasjoner, selv om de kan variere i styrke hos forskjellige mennesker.
Symptomene starter i spedbarnsalderen hos de fleste personer og varer hele livet. Med bare få unntak blir tilstanden ”synlig” (manifest) i løpet av de fem første leveårene. Det beskrives som ”et avvik på kvaliteten i det mellommenneskelige, sosiale samspill og kommunikasjonsmønsteret, og ved et begrenset stereotypt repertoar av interesser og aktiviteter” (ICD -10) Personen har vansker med å tolke/forstå andres ansiktsutrykk, spøk, og tonefall. Noen har vansker med å møte andres blikk, andre kan gjøre det når de snakker, men ikke når andre snakker til dem. Noen er opptatt med særinteresser, og bruker ekstremt mye tid på sin interesse. De har en tendens til å snakke alt for mye når et emne er svært interessant for dem.
Personer med Aspergers syndrom har vansker med empati, har manglede evne til å forestille seg at andre mennesker har et indre liv med tanker, ønsker, tro, følelser og intensjoner. Symptomene forekommer i forskjellige grader. Ordene kan forstås, men ikke alltid intensjonen eller meningen til den som snakker. Intelligensnivået varierer fra lavt til meget høyt. I noen tilfeller er forstyrrelsene forbundet med, og antas å skyldes, visse medisinske tilstander. Sagt på en meget enkel måte er hovedtrekk i denne diagnosen en ”annerledes” måte å forholde seg til andre mennesker. Det kan forekomme at de har en spesiell måte å snakke på, et monotont tonefall eller noe som andre oppfatter som en ”annerledes” måte å snakke enn det som er ”vanlig”. Noen blir dessverre kalt for ”rare”, og ”einstøing”.
Når man får en diagnose er det viktig å huske at diagnosen beskriver de symptomene som er mest ”vanlig” blant menneske som har denne diagnosen, men diagnose tar ikke i betraktning at et menneske har sin personlighet og egen livserfaring. Man reagerer, føler, tenker og handler ikke ut fra en diagnose-beskrivelse, men ut fra hvem vi er.