Fremgangsmåte hvis pasienten mener at rettighetene i forbindelse med helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ikke er oppfylt:
Loven åpner for at både henvisende lege og pasienten selv (eller hans representant) kan kontakte sykehuset som har vurdert søknaden og be om at de vurderer på ny (for legen) eller endrer vurderingen (for pasienten). En anmodning om endret vurdering fra pasienten må fremmes ovenfor sykehuset senest fire uker etter at svar på søknaden foreligger.
Hvis henvisende lege krever en fornyet vurdering av søknaden påligger det imidlertid ikke noen ny 30 dagers frist for sykehuset for å gi et svar slik som ved første henvendelse. Man kan således risikere å måtte vente lenge på et svar.
Pasienten eller dennes representant kan imidlertid selv anmode sykehuset om å gjøre om beslutningen vedrørende helsehjelp og tidspunkt for behandlingsstart. Anmodningen kan evt. fremsettes muntlig ovenfor den overlege eller psykologspesialist som har vurdert søknaden (evt til vedkommendes overordende eller til institusjonen) og man vil da kanskje kunne få et umiddelbart svar. Er man ikke tilfreds med utfallet etter denne anmodningen åpner pasientrettighetsloven § 7-2 for å kunne fremme en klage til Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket har myndighet til å omgjøre sykehuset sin beslutning.
Det er et lovbestemt krav at man må ha anmodet sykehuset før man fremmer klage til Helsetilsynet. Fristen for å klage til Helsetilsynet i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til utfallet av anmodningen.
Adressen til Helsetilsynet i ditt eget fylke finner du her.
Klagen til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig og undertegnet av pasienten eller dennes representant (hvis den undertegnes av en representant for pasienten må det også vedlegges en skriftlig fullmakt).
Det vil være i klagerens egen interesse at klagen grunngis så utførlig som mulig. Klageren bør derfor nevne de forhold det klages over og ta opp andre forhold som hun eller han mener er av betydning. Hvis det foreligger en tilstand med f.eks. selvmordsplaner / handlinger eller psykotiske symptomer (vrangforstillinger, hallusinasjoner, tankeforstyrrelser) bør dette bli tatt opp i klagen hvis dette ikke kommer tydelig nok frem i henvisningen fra pasientens lege.
Det kan også være hensiktsmessig å legge ved ytterligere opplysninger fra fastlegen (kopi av henvisning, utskrift av journal) for å underbygge klagen.
Brudd på forsvarlighetskravet i Lov om helsepersonell:
Hvis man mener at en evt. mangelfull søknadshåndtering har vært i strid med forsvarlighetskravet i Lov om helsepersonell kan også dette forhold bringes inn for Helsetilsynet i fylket. Klagen kan således rettes mot det helsepersonell som har handlet uforsvarlig.
Et slikt tilfelle kan for eksempel være at en pasient med alvorlige symptomer ikke har fått vurdert sin søknad selv om fristen på 30 dager er vesentlig overskredet og man har blitt påført alvorlig skade (også psykisk) av dette. Eller for eksempel at en alvorig syk pasient som åpenbart har rett til nødvendig helsehjelp ikke har fått innvilget dette og pga den unødige ventingen har blitt alvorlig skadelidende.
Klage på vedkommende helsepersonell som er ansvarlig for søknadshåndteringen ved avdelingen gjøres ved å be Helsetilsynet i fylket om en vurdering av forholdet. En slik anmodning må inneholde hvem det klages på og hva klagen gjelder, for eksempel en beskrivelse av det man mener er en feilbehandlingssituasjon. Det er viktig at man gir alle de opplysninger en tror kan være av betydning for vurderingen.
Det er ingen frist for en slik anmodning, men det er en fordel at denne kommer så tidlig som mulig, både for at virksomheten kan rette på forholdet så fort som mulig, og for at tilsynsmyndigheten får best mulig grunnlag til å vurdere saken.