Pasientrettigheter
Høsten 2004 kom det endringer i Lov om pasientrettigheter, pasientenes rettigheter ble styrket:
(Lov om pasientrettigheter med merknader og forskrifter fra rundskriv IS 12/2004 kan lastes ned her i PDF-format)
Avvisning av pasienter pga kapasitetsmangel / mangel på ressurser er ikke lenger tillatt
- Alle søknader til behandling både ved poliklinikk og døgnbehandling skal være ferdig vurdert senest 30 virkedager (6 uker) etter at søknaden er mottatt. Ved alvorlige tilstander innen 15 virkedager (3 uker). Hvis sykehuset trenger mer informasjon for å kunne vurdere søknaden, for eksempel en vurderingssamtale med pasienten, skal dette også være gjennomført innen fristen på 30 (15) virkedager.
- Alle pasienter som har en tilstand som gir rett til nødvendig helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten skal få opplyst en konkret dato for når behandlingen senest skal påbegynnes. Har ikke behandlingen blitt påbegynt innen det angitte tidspunktet kan pasienten ringe NAV– pasientformidling, tel 815 33533 som vanligvis skaffer et subsidiært tilbud hos private innen 14 dager.
- Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 andre ledd, når:
- Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og
- pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
- de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.
Les mer om vilkårene her
DENNE SIDEN ER UNDER REVIDERING I FORHOLD TIL NY PRIORITERINGSVEILDERSOM NYLIG ER BLITT PUBLISERT
Hvor lang skal maksimal ventetid for poliklinisk behandling innen psykiatrien være?
Norsk Psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening la i februar 2004 frem en rapport om prioriteringskriterier i psykisk helsevern. I denne rapporten ble det angitt anbefalt maksimal ventetid for utvalgte tilstander i voksenpsykiatriske poliklinikker.
Også Helse-Bergen har gitt ut en veileder for praktisering av prioriteringsforskriften som kom ut i august 2004. De anbefalte maksimale ventetidene som man finner i disse dokumentene er omtrent like for de forskjellige tilstandene, alle pasienter med psykiske lidelser som har rett til nødvendig helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten skal ut i fra dette ikke vente mer enn maks 3 måneder før den første konsultasjonen blir gjennomført. Nederst på siden finner du oversikten over de anbefalte maksimale ventetider for utvalgte tilstander i voksenpsykiatriske poliklinikker.
Vurderingssamtaler for å finne ut om pasienten har en rett til nødvendig helsehjelp gjelder ikke som første behandlingskonsultasjon og må evt. utføres innen fristen på 30 virkedager. Det skal alltid i forkant av behandlingsstart foreligge en konkret dato for når helsehjelpen senest skal påbegynnes.
Her er de anbefalte maksimale ventetider fra rapporten til Norsk Psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening for utvalgte tilstander i voksenpsykiatriske poliklinikker:
| Tilstand ICD-10 | Diagnose | Særlige tilfeller å prioritere | Ventetid før første konsultasjon (uker) |
| F01-02, F05 | Organiske | Begynnende svikt | |
| F10-F19 | Rus | Med alvorlig sinnslidelse | |
| F20-29 | Psykoser | Fare for eget eller andres liv | |
| F30-31 | Bipolare | Ustabile | |
| F32.0-32.1 | Depresjon, lett/moderat | (allmennpraktikeroppgave) | - |
| F32.2-34 | Depresjon, alvorlige, tilbakevendende | Suicidal/parasuicid | |
| F32.2-34 | Depresjon, alvorlige, tilbakevendende | Prøvd 2 antidepressiva | |
| F32.2-34 | Depresjon, alvorlige, tilbakevendende | Ønsker ikke medikasjon | |
| F40-42 | Angst, panikk, tvangslidelser | Invalidiserende | |
| F43 | Tilpasningslidelser | Alvorlige belastningslidelser | |
| F43 | Tilpasningslidelser | PTSD, fastlåst sorgreaksjon | |
| F50, F53 | Spiseforstyrrelser | Fare for liv/alvorlig helseskade | |
| F560-62 | Personlighetslidelser | Alvorlige PF, selvskade | |
| F90 | Utviklingsforstyrrelser | ADHD |
De fleste sykehusene i Norge velger i dag ikke å forholde seg reglene i pasientrettighetsloven når det gjelder tildeling av rett til nødvendig helsehjelp for pasienter som allerede mottar spesialisthelsetjeneste ved en poliklinikk når det senere viser seg at de har behov for en døgninnleggelse.
Denne lovstridige praksisen kan medføre at pasienten ikke tidsnok får den behandling han eller hun har krav på i forhold tilstanden. Pasientrettighetsloven er imidlertid tydelig på dette punkt:
«I enkelte spesielle situasjoner der det er testet ut et behandlingsopplegg som viser seg ikke å føre frem, eller det av andre medisinske grunnerer nødvendig å gå over til et helt annet behandlingsopplegg, har pasienten på dette tidspunktet krav på at det settes en separat frist for det nye behandlingsopplegget,…»
Professor dr. juris Aslak Syse har i en juridisk betenkning redegjort for hva som ligger i dette ”nye behandlingsopplegget”:
Det faktiske utgangspunktet kan være at det er benyttet, eller «testet ut» som det påfallende nok står i rundskrivet, et behandlingsopplegg som viser seg ikke å føre fram til ønsket resultat. I andre situasjoner kan det av ulike medisinske grunner være nødvendig å gå over til et (helt) annet behandlingsopplegg for at helsetjenesten skal kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Når en rettighetspasient går i poliklinisk behandling ved en psykiatrisk poliklinikk, må utgangspunktet for den første vurderingen ha vært at denne behandlingsformen ville være tilstrekkelig for å bedre pasientens helsetilstand. Denne behandlingsformen er altså i utgangspunktet vurdert å være et faglig forsvarlig helsetjenestetilbud som også vil imøtekomme retten til nødvendig helsehjelp.
Under behandlingen ved poliklinikken kan det så vise seg å ikke være et tilstrekkelig intensivt behandlingstilbud; pasienten «trenger» døgnopphold ved en DPS-institusjon. Det må da foretas en vurdering av om pasientens tilstand fyller kravene til rett til nødvendig helsehjelp. Om så er tilfellet, og det vil jo som regel være tilfellet i en slik situasjon, må det samtidig oppstilles en faglig forsvarlig frist for seneste effektuering av denne formen for helsehjelp. Slikt opphold kan uansett søkes av poliklinikkens lege. Men det å fastslå om pasienten er i en rettighetsposisjon og å fastsette en faglig forsvarlig frist kan vedkommende bare foreta på helseforetakets vegne dersom han eller hun er tildelt personell kompetanse til å ta slike avgjørelser. Om slik kompetanse ikke foreligger, må pasientens rettighetstilstand og fristfastsettelse skje ved en lege i spesialisthelsetjenesten som har kompetanse til å binde helseforetaket gjennom sine faglige avgjørelser.
Professor dr. juris Aslak Syse sin juridiske betenkning knyttet til enkelte spørsmål vedrørende forståelsen av pasientrettighetsloven § 2-1 og § 2-2 kan lastes ned her i PDF-format.
Klage
Hvis en pasient mener at rettighetene i pasientrettighetsloven ikke er blitt oppfylt kan han eller hun etter å ha fremmet en anmodning til sykehuset om endrede rettigheter bringe saken inn for Helsetilsynet i fylket. Les mer om fremgangsmåten i en klagesak her.
§
