Diagnosen Personlighetsforstyrrelser indikerer at personen har trekk i personligheten sin som er så ekstreme at de skaper vansker i forhold til andre mennesker. De avvikende personlighetstrekkene bør ha hatt en viss varighet, helst flere år; trekk blir ”synlige” rundt ungdomstiden. For å være en personlighetsforstyrrelse må disse trekkene, altså ”væremåte”, foregå i alle situasjoner; på jobb, på skolen, med venner, i kontakt med kjente og ukjente mennesker. Som regel ser man ikke selv at sin egen væremåte/personlighet er et problem, men når andre stadig peker på det eller man har ”slitt” med et eller annet lenge, oppsøker man behandling i håp om å forstå hvorfor man ikke har det bra med seg selv og i kontakt med andre. Det betyr at diagnosen personlighetsforstyrrelse er avhengig av hvilken kultur man hører til, hvor i verden man bor. Atferden og væremåte som forventes for eksempel i et latinsk land kan tolkes negativ i andre land osv. Det er naturlig å bli nedtrykt eller irritabel hvis livet har gått en imot. Men hvis irritabilitet, surhet og tristhet blir ens vanlige væremåte, blir en både mislikt av andre og får det lite godt med seg selv (Kringlen, 1997).
Engstlig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved følelse av anspenthet, engstelse, usikkerhet og mindreverd. Pasienten har en kontinuerlig lengsel etter å bli likt og akseptert, er overfølsom for avvisning og kritikk og har reduserte personlige tilknytninger. Det er tendens til å unngå visse aktiviteter ved tilbøyelighet til å overdrive potensielle farer og risikomomenter i dagligdagse situasjoner.
Avhengig personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved vedvarende passiv tillit til at andre personer tar de store og små avgjørelsene i livet for en, sterkt frykt for å bli sviktet, følelse av hjelpeløshet og inkompetanse, passiv ettergivenhet for andres og eldres ønsker, og liten evne til å møte dagliglivets krav. Mangelen på livskraft kan vise seg på både intellektuelle og emosjonelle områder, og tendens til å overlate ansvaret til andre foreligger ofte.
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved usikkerhet, perfeksjonisme, overdreven samvittighetsfullhet, kontroll og opptatthet av detaljer, stahet, forsiktighet og rigiditet. Det kan inntreffe påtrengende og uønskede tanker eller impulser mindre alvorlige enn de som sees ved obsessiv-kompulsive lidelser.
Paranoid personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved overdreven følsomhet for krenkelser, manglende tilgivelse ved fornærmelser, mistenksomhet og tilbøyelighet til å forvrenge erfaring ved å oppfatte andres nøytrale eller vennlige handlinger som fiendtlige eller hånlige. Tilbakevendende ubegrunnede mistanker angående ektefellens eller partnerens seksuelle troskap, og en kamppreget og innbitt holdning til personlige rettigheter er vanlig. Overdreven følelse av egen betydningsfullhet, og overdreven selvhenføring forekommer ofte.
Schizotyp personlighetsforstyrrelse
Et gjennomgående mønster av sosiale og mellommenneskelige mangler, kjennetegnet ved sterkt ubehag ved, og redusert evne til nære forhold. Dessuten forekommer tankemessige (kognitive) og sansemessige (perseptuelle) forstyrrelser og eksentrisk oppførsel.
Schizoid personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved tilbaketrekning fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre mennesker, med preferanse for indre fantasiliv, individuelle aktiviteter og introspeksjon. Individet har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.
Dramatiserende (histrionisk) personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved overfladiske og labile følelser, selvdramatisering, teatralske fakter, overdrevne følelsesuttrykk, suggestibilitet, egosentrisitet, selvmedlidenhet, mangel på hensyn til andre, lett sårbare følelser, og vedholdende søking etter anerkjennelse, spenning og oppmerksomhet.
Narsisistisk personlighetsforstyrrelse
Et vedvarende mønster av grandiositet (i fantasi eller atferd), behov for å bli beundret, og manglende empati
Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. To typer kan skilles ut: den impulsive typen, som hovedsakelig kjennetegnes ved manglende følelsesmessig stabilitet og impulskontroll, og den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold, og ved en tendens til selvdestruktiv atferd, herunder selvmordshandlinger og -forsøk.
Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.