Pasientrettigheter

Styrkede pasientrettigheter
Ingen pasienter skal avvises
Sykehusene er pålagt å informere
Maksimal ventetid
Anbefalte ventetider
Pasienten har krav på separat frist
Redegjørelse av det nye behandlingsopplegget
Klage
Forbehold

1. Styrkede pasientrettigheter

Våren 2015 kom det endringer i Lov om pasientrettigheter, der pasientenes rettigheter ble styrket:

Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer - rundskriv IS-8/2015.

2. Ingen pasienter skal avvises

Avvisning av pasienter pga kapasitetsmangel / mangel på ressurser er ikke lenger tillatt:

Alle søknader til behandling både ved poliklinikk og døgnbehandling skal være ferdig vurdert senest 30 virkedager (6 uker) etter at søknaden er mottatt. Ved alvorlige tilstander innen 15 virkedager (3 uker). For unge under 23 er vurderingsperioden maks 10 virkedager (2 uker). Hvis sykehuset trenger mer informasjon for å kunne vurdere søknaden, for eksempel en vurderingssamtale med pasienten, skal dette også være gjennomført innen fristen på 30, 15 eller 10 virkedager.
Alle pasienter som har en tilstand som gir rett til nødvendig helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten skal få opplyst en konkret dato for når behandlingen senest skal påbegynnes. Har ikke behandlingen blitt påbegynt innen det angitte tidspunktet kan pasienten ringe HELFO-pasientformidling, tel 815 33533 som vanligvis skaffer et subsidiært tilbud hos private innen 14 dager.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 andre ledd, når:

Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og
pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Les mer om vilkårene under Prioriteringsforskriften.

3. Sykehusene er pålagt å informere

Sykehusene er pålagt å informere om rettighetene, om klagemuligheter og om retten til å kunne henvende seg til HELFO-pasientformidling (tel 815 33 533) dersom behandling/utredning ikke er igangsatt før fristen løper ut.

Det skal alltid gis tilpasset informasjon i forhold hvilke forutsetninger pasienten har for å kunne ta i mot informasjonen.
Det skal gis særskilt informasjon til f.eks. pasienter som har et annet morsmål, blinde, pasienter med nedsatt kognitive evner (hukommelse) osv.

Mange pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser vil ha nedsatt evne til å følge opp sine rettigheter, og sykehuset har for disse pasientene et særskilt ansvar. Dette f.eks. ved å informere pasienten flere ganger, ved å sende et ekstra brev når fristen går ut og sykehuset ikke har gitt et tilbud. Pårørende skal også informeres når det er behov for det. Det skal for disse pasientene informeres på nytt om muligheten til å få et privat tilbud gjennom HELFO-pasientformidling. Ingen sykehus i Norge gjør dette i dag, selv om det er lovpålagt. Motivet sykehusene har for å unnlate å følge informasjonsplikten er blitt belyst i Sykehusskandalen ved sykehuset i Asker og Bærum som ble avslørt av VG. Ved å unnlate å informere vil svært få pasienter melde sitt krav om behandling til HELFO-pasientformidling, og sykehusene sparer således store beløp på dette ettersom regningen for den private behandlingen sendes tilbake til sykehuset som hadde fristbrudd.

Den lovpålagte informasjonsplikten kan det leses mer om i en juridisk betenkning utarbeidet av Prof. dr juris Aslak Syse.

4. Maksimal ventetid

Helsedirektoratet har utgitt en veileder som angir hvor lenge man maksimalt skal kunne risikere å vente før behandling, utredning igangsettes.

Vurderingssamtaler for å finne ut om pasienten har en rett til nødvendig helsehjelp gjelder ikke som første behandlingskonsultasjon og må evt. utføres innen fristen på 30, 15 eller 10 virkedager. Det skal alltid i forkant av behandlingsstart foreligge en konkret dato for når helsehjelpen senest skal påbegynnes.

5. Anbefalte ventetider

De fleste sykehusene i Norge velger i dag ikke å forholde seg til reglene i pasientrettighetsloven når det gjelder tildeling av rett til nødvendig helsehjelp for pasienter som allerede mottar spesialisthelsetjeneste ved en poliklinikk når det senere viser seg at de har behov for en døgninnleggelse.

6. Pasienten har krav på separat frist

Denne lovstridige praksisen kan medføre at pasienten ikke tidsnok får den behandling han eller hun har krav på i forhold tilstanden. Pasientrettighetsloven er imidlertid tydelig på dette punkt:

«I enkelte spesielle situasjoner der det er testet ut et behandlingsopplegg som viser seg ikke å føre frem, eller det av andre medisinske grunner nødvendig å gå over til et helt annet behandlingsopplegg, har pasienten på dette tidspunktet krav på at det settes en separat frist for det nye behandlingsopplegget,...»

7. Redegjørelse av det nye behandlingsopplegget

Professor dr. juris Aslak Syse har i en juridisk betenkning redegjort for hva som ligger i dette "nye behandlingsopplegget":

Det faktiske utgangspunktet kan være at det er benyttet, eller «testet ut» som det påfallende nok står i rundskrivet, et behandlingsopplegg som viser seg ikke å føre fram til ønsket resultat. I andre situasjoner kan det av ulike medisinske grunner være nødvendig å gå over til et (helt) annet behandlingsopplegg for at helsetjenesten skal kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Når en rettighetspasient går i poliklinisk behandling ved en psykiatrisk poliklinikk, må utgangspunktet for den første vurderingen ha vært at denne behandlingsformen ville være tilstrekkelig for å bedre pasientens helsetilstand. Denne behandlingsformen er altså i utgangspunktet vurdert å være et faglig forsvarlig helsetjenestetilbud som også vil imøtekomme retten til nødvendig helsehjelp.

Under behandlingen ved poliklinikken kan det så vise seg å ikke være et tilstrekkelig intensivt behandlingstilbud; pasienten «trenger» døgnopphold ved en DPS-institusjon. Det må da foretas en vurdering av om pasientens tilstand fyller kravene til rett til nødvendig helsehjelp. Om så er tilfellet, og det vil jo som regel være tilfellet i en slik situasjon, må det samtidig oppstilles en faglig forsvarlig frist for seneste effektuering av denne formen for helsehjelp. Slikt opphold kan uansett søkes av poliklinikkens lege. Men det å fastslå om pasienten er i en rettighetsposisjon og å fastsette en faglig forsvarlig frist kan vedkommende bare foreta på helseforetakets vegne dersom han eller hun er tildelt personell kompetanse til å ta slike avgjørelser. Om slik kompetanse ikke foreligger, må pasientens rettighetstilstand og fristfastsettelse skje ved en lege i spesialisthelsetjenesten som har kompetanse til å binde helseforetaket gjennom sine faglige avgjørelser.

8. Klage

Hvis en pasient mener at rettighetene i pasientrettighetsloven ikke er blitt oppfylt kan han eller hun etter å ha fremmet en anmodning til sykehuset om endrede rettigheter bringe saken inn for Helsetilsynet i fylket. Les mer om fremgangsmåten i en klagesak her.

9. Forbehold

Ressursklinikken AS tar forbehold om at lover og rettigheter endrer seg, og vi kan ikke garantere at informasjonen som finnes her til enhver tid er oppdatert etter gjeldende regelverk.