Det kliniske bildet ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) domineres av en opplevelse av fullstendig utmattelse (økt trettbarhet eller energisvikt). En liten undergruppe er spesielt hardt rammet, og kan sies å ha et invalidiserende kronisk utmattelsessyndrom. Ofte brukes den engelske betegnelsen fatigue, som betegner noe annet enn tretthet på norsk.

ME-diagnosen er vanskelig fordi den ikke kan bekreftes ved spesifikke tester, laboratorieprøver eller fysiske funn. Legen må bygge på den typiske sykehistorien og gjenkjennelse av det kliniske bildet.

Sykehistorien og sykdomsbildet hos pasienter med ME karakteriseres slik:

1. Nyoppstått (>6 mnd) ekstrem utmattelse (uforutsigbart, svingende forløp, bedres ikke av hvile, forverres av anstrengelse). Utmattelse er uavhengig av pågående belastning. Utholdenhet for både mentale og fysiske belastninger er sterkt redusert, kognitiv og fysisk utmattelse. Anstrengelse kan utløse økt sykdomsfølelse og langvarig symptomforverring.
2. Utelukke all annen lidelse som kan forklare symptomene (stoffskiftesykdom, diabetes, cøliaki, kreft, nevrasteni, depresjon, bipolar lidelse, Addisons sykdom)
3. Tilleggssymptomer (nedsatt hukommelse og konsentrasjon, overfølsomhet for sanseinntrykk, sår hals, hovne lymfeknuter, muskel- og leddsmerter, hodepine, søvnvansker og fordøyelsesplager, irritabel tarm).

For å utelukke andre tilstander kan det være aktuelt med blod-, urin-, spinalvæske- og avføringsprøver, mikrobiologiske og serologiske prøver, røntgen- og nukleær-medisinske undersøkelser, EKG, EEG, EMG, nevropsykologiske tester og ulike utredninger innen kardiologi, lungemedisin, psykiatri, fysikalsk medisin med mer.

ME er en type generell reaksjon som kan utløses av mange forskjellige hendelser, deriblant er flere virusinfeksjoner erkjent som årsak. Avgjørende for diagnosen er selve sykdomsbildet, ikke hva som har utløst det. Diagnosen er lettest å stille i akutte tilfelle etter en virusinfeksjon. ME kan trolig utløses av flere typer traumer som infeksjoner, vaksiner, fysiske traumer, operasjon, fødsel osv, eller slike episoder kan være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer ME uten kjent utløsende årsak.

Ettersom ME-diagnosen settes ved å utelukke andre lidelser innebærer dette et behov for samarbeid og utreding innenfor flere medisinske spesialister og i samarbeid med pasientens fastlege.

Ressursklinikken kan tilby en omfattende psykiatrisk utreding hvor psykiske problemstillinger kan utelelukkes eller evt. bekreftes. Ved psykisk lidelse vil vi kunne tilby behandling for dette.

Pasienter med ME kan ofte og være plaget av psykiske lidelser i perioder, mange av pasientene med ME blir feks. rammet av depresjon i løpet av livet.