post@ressursklinikken.no
63 89 48 00

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser forekommer i flere former, her de 3 hovedtypene:

  1. Anoreksi (spisevegring) er den sjeldneste, formen.
  2. Bulimi, gjentatt overspising med gjentatt opptatthet av kontroll over vekten.
  3. Vanligst er patologisk overspising, som er foreslått som ny diagnose (binge eating disorder)


Anoreksi (spisevegring, Anorexia nervosa)
Lidelse kjennetegnet av bevisst vekttap som fremkalles og vedlikeholdes av pasienten. Lidelsen forekommer hyppigst hos tenåringsjenter og unge kvinner, men tenåringsgutter og unge menn kan også rammes, likeledes prepubertetsbarn og kvinner frem til menopausen. Lidelsen er forbundet med en frykt for fedme og lubben figur er påtrengende og overdimensjonert. Pasientene fastsetter en lav idealvekt på seg selv. Det foreligger vanligvis underernæring av varierende alvorlighetsgrad, Symptomene omfatter bla. innskrenket valg av matsorter, overdreven trening og selvfremkalte brekninger.

Tilstanden innebærer at den som rammes spiser lite og ofte trener mye for å gå mest mulig ned i vekt. Selvbildet er forstyrret, man føler seg tykk, men er egentlig undervektig og svært tynn. På grunn av alvorlig underernæring er anoreksi forbundet med betydelig økt dødelighet. Pasientene får ofte andre fysiske plager pga. spiseforstyrrelsen som for eksempel beinskjørhet og stoffskifteproblemer.

Bulimi (oksehunger, Bulimia nervosa)
Spiseforstyrrelse med tvangspreget overspising kombinert med ulike tiltak for å kompensere for det store matinntaket og for å unngå vektøkning. Kompensasjonen kan være å kaste opp, bruke avføringstabletter, klyster, fasteperioder eller trening. Lidelsen har mange felles symptomer med anorexia nervosa, bl a. overdreven opptatthet av figur og vekt.

Oppkast kan føre til forstyrrelser i kroppens saltbalanse og syreskader på tennene. Personer med bulimi er oftest normalvektige eller overvektige. Cirka 30 prosent av pasientene har en forhistorie med anoreksi. Mange pasienter med bulimi har og andre psykiske lidelser som for eksempel bipolar lidelse. Bulimi blir og betegnet som en bipolar spektrum lidelse pga. mange likhetstrekk.

I sykehistorien er det en episode med anorexia nervosa måneder eller år tidligere.

Patologisk overspising (sykelig overspising, eng.: binge eating disorder)
Dette foreslått som en ny diagnose. Tilstanden ligner bulimi, men man kompenserer ikke for overspisingen ved oppkast etc. Overspiseren er som regel overvektig. Denne lidelsen har en klar link til det bipolare spektrum av lidelser som bulimi.

Spiseforstyrrelser rammer flest kvinner
Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte for første gang i ungdomsårene. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn menn. For patologisk overspising tyder undersøkelser på at forekomsten hos kvinner bare er en halv gang større enn hos menn.

Behandling av spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser kan behandles med flere former for terapi. Medikamentell behandling bør vanligvis være en del av behandlingstilbudet, særlig i forhold til overspisingslidelsene (bulimi og binge eating disorder) hvor både antidepressiva (SSRI) og stemningsstabiliserende medikamenter (for eksempel topiramat, Topimax®) har vist seg effektive.